Barnehjem i KL

I forrige uke spurte Ginnie og Jessica meg om jeg ville bli med dem å besøke et barnehjem, her i Kuala Lumpur. Og, det ville jeg selvfølgelig være med på. Så, igår dro vi alle tre, og flere Hils-familier, på besøk til Sinthamani Divine Life Ashram. Der bor det 65 stykker, 45 barn, resten eldre folk og single mødre. På facebook har de en side, der står det hva de har behov for, i tilfelle noen har lyst til å donere. De ønsker alt fra elektrisk hjelp til vaskepulver, egentlig så trenger de ALT!  Men, hver måned legger de ut en ny liste, med hva det er mest behov for akkurat den måneden. Så, vi kjøpte med Milo (en populær sjokoladedrikk her nede) og vaskepulver, og dro dit på formiddagen i går. En av mødrene hadde laget lunsj, som vi skulle servere når vi kom dit :) Planen var at vi skulle møtes der kl 12, vi ble litt forsinket, fordi drosjesjåføren vår viste ikke hvor det var. Og, når vi kom dit kl 12.15, satt barna musestille rundt bordet og ventet på lunsjen. Hun som skulle bringe lunsjen var ca 45 minutter forsinket, men barne satt rolig og ventet.

Uteområdet deres var egentlig ikke så ille, de hadde lekestativ og husker (som tydeligvis blir brukt som tørkestativ). Det gikk også noen høner og haner rundt omkring. Rune og Niklas skulle se seg litt rundt, og fikk se en død  rotte oppe på en påle. Rune fikk  fortalt at det var en rottefelle, de legger ut en slags tape som rottene setter seg fast på,  og der ligger de til de dør....

Her ser dere barnehjemmet i bakgrunnen:

Inne i huset er det ikke noe aircondition, kun vifter i taket, så det er veldig varmt der, og en litt stram lukt. De har egne sovesaler for jenter og gutter, og et fellesrom til måltider, skole og lek. Det ser veldig fattigslig ut, men jeg tror ikke det er verre der enn i mange malaysiske hjem.

Her er maten kommet, og de små barna får starte først. De blir matet samlet, mannen bruker fingrene, og putter maten inn i munnen i tur og orden:

De to aller minste barna må vente litt lengere, her ser vi også en eldre dame blir matet:

Matkø uten knuffing:

Ventetiden blir vel lang for en søvnig pjokk, og øyelokkene blir bare tyngre og tyngre:

Best å legge seg ned litt. Det som er mest imponerende, er at ingen unger krangler, surmuler eller kjefter på hverandre. De er veldig tålmodig mot hverandre, og finner seg i det meste.

Denne jenta fikk jeg ganske fort kontakt med, hun smilte hver gang hun så meg, og smeltet hjertet mitt helt:

Her sitter det ei og venter på å spise. Alle måtte få forsyne seg først, og ingen begynte å spise før de hadde bedt bordbønn sammen.

Kun de minste barne fikk "tyvstarte":

Nå ble det etter lang ventetid endelig mat på disse to også:

Her ber de bordbønn:

Her er sovesalen til jentene:

Og, der var denne vesle jenta igjen. Hun heter Nivida, og er 3 år. Vi fant hverandre hun og jeg, først var hun litt beskjeden, men vi endte opp med at hun gikk og blåholdt hånden min. Jeg er forelsket! Kunne lett ha tatt henne med meg hjem. Har litt tårer i øynene når jeg skriver her nå.....ikke enkelt dette. Som dere nærmeste av meg vet, har jeg alltid hatt lyst til å adoptere, men kan jo ikke gjøre alt vi vil :( Så, dette ble litt spesielt for meg. Jeg har tenkt masse på henne siden jeg møtte henne, og gleder meg til å møte henne igjen:)

Her deles det ut bamser og tegnesaker, ingen krangling her heller, utrolig respektfulle barn:

Og, ettersom Nivida "gjemte" seg bort på soverommet, gikk Niklas dit for å gi henne noen bamser:

Hun ble med ut i fellesarealet tilslutt. Hun er jo såååå nydelig!!! La merke til at alle jentene hadde kort hår, det er på grunn av lus.

Her sitter Nivida og tegner, hun la toppen til tusjen i hånden min for hver tusj hun tok. SØT!

En familie hadde tatt med posjonsbiter med gele, det ble veldig populært:

Nivida hjelper meg med solbrillene:

Dette var en veldig spesiell dag, både fin og trist på en gang. Det er ikke enkelt å dra fra ungene, men kan jo ikke bare sette dem på en buss å ha dem med hjem. Jeg skal tilbake flere ganger, Hilsdamene har allerede planer om ett nytt besøk. Niklas var i utgangspunktet litt småskeptisk på dette opplegget, men han ble litt småforelska i Nivida han også, og vil veldig gjerne tilbake:) Alle barna var jo så skjønne, men denne lille jenta traff meg litt ekstra <3

Legger tilslutt ut en video fra bordbønnen, jeg vet det er noen som har problemer med å åpne videoene jeg legger ut. Prøver en ny metode nå, håper den funker:

Ha ei fin mandag :)

Klem, Iren <3