Atv, gocart og hysteri

Etter en god natts søvn, frokost på stranden og ett lite opphold i skyggen, var vi klare for litt fart og spenning.  Niklas er som de fleste av dere vet, opptatt av kjøretøy, han savner atv'en sin hjemme, og hver gang han ser muligheten til å kjøre litt, så er han kjempegira. Han fant tidlig ut at det gikk an å leie en atv her på Boracay, så vi bestemte oss for å prøve en tur på søndagen.

Her sitter vi og venter på guiden vår, Niklas er litt skuffa her, han har fått beskjed om at han ikke får kjøre, fordi det er 16 årsgrense, men ville heller sitte på med pappa enn å droppe hele greia:

Men, når vi kom til utleierne, var det ikke noe problemer allikevel, og det var en glad Niklas som fikk kjøre fra seg litt, mor er som alltid litt småskeptisk, og mener det er en grunn til at det er 16 årsgrense, men ikke alltid hun får siste ordet:

Etter en prøvetur i atv-parken, kjørte vi videre opp til Boracay's høyeste punkt:

Vi fikk også hilst på flere forskjellige fugler og dyr:

Dette tårnet er øyas høyeste punkt :)

På toppen fikk vi denne nydelige utsikten over hele Boracay. Øya Boracay er 7,5 km lang og  2 km bred. På vestsiden av øya, der vi bor, ligger den berømte stranden White Sand Beach, den ser vi ikke fra utsiktspunktet:

Stranden vi ser her heter Bulabog Beach, og er på grunn av vinden veldig populær plass for kitesurfing:

En veldig fornøyd Niklas:

En fornøyd mamma også:

Så var det å kjøre atv'ene tilbake:

Før vi dro videre for å kjøre gocart, nok fart og spenning for mor, så jeg stod heller på sidelinjen og knipset bilder av gutta i farta:

En kjempefin 700 meter lang gocartbane, fineste gocartbanen jeg noen gang har sett, pent pyntet med masse grønt og blomster :)

Pappa måtte se seg "slått" av Niklas, hvem som stakk av med 2.plassen er jeg ikke helt sikker på......

Resten av dagen koste vi oss på hotellet, jeg i skyggen med boka mi, mens Niklas spilte beachball og spilte kort med Kylie, Julian og Amelie fra Hong Kong. Barna er forresten engelsktalende, mammaen er fra Kina og pappaen fra Canada :)

Når kvelden kom, og jeg lå i senga og leste i boka mi med en sovende Rune ved siden av, og en sovende Niklas i sin egen "avdeling", skjedde noe av det jeg frykter aller mest........Mens jeg leste, synes jeg jeg så en skygge på gulvet, reiste meg opp i senga for å sjekke, men så ingenting, la meg til for å lese igjen, tenkte det bare var innbilling, etter ca 15 minutter så jeg en skygge enda en gang, og da fulgte jeg enda nøyere med, kan jo ikke innbille meg det samme to ganger? Skulle akkurat til å legge meg til igjen da jeg så hva som var "skyggen", ei MUS! Gjett om jeg ble hysterisk, vekket en litt småforvirret Rune før jeg hastet ned for å si ifra til resepsjonen. De stilte opp med en filippinsk musefelle (papir med klister), en securitas og en stokk! Jeg satt i resepsjonen og ventet til rommet var trygt, noe det ikke ble. Heldigvis forsto securitas og resepsjonisten hvor redd jeg var, og vi endte tilslutt opp med å vekke Niklas, kjøre til ett annet hotell, Nigi Nigi Noos (hotellet vårt var fultbooket) klokken ett på natten, for så å få ett nytt hotellrom på Nigi Nigi Too dagen etter. Hysterisk sier du?

Dagen etter gjorde vi noe jeg er veldig stolt av at jeg torde, det får dere høre mere om i morgen :) Og, det  har ikke noe med mus å gjøre :)

Ha en fortsatt fin dag :)

Klem, Iren <3

Vakre Boracay

Etter en litt smålang reisetid, landet vi på flyplassen i Caticlan i halv sjutiden lørdags morgen. Caticlan ligger på en annen øy enn Boracay, så for å komme oss over til Boracay, ble vi først hentet med denne tricyclen som fraktet oss til havnen:

Deretter var det båt over til Boracay:

Blir kanskje litt kamp om plassene i denne livbåten:

Litt kult bildet av et fly som holder på å lande, ser ut som om det lander midt i sjøen:

Så ble vi igjen kjørt med tricycle til hotellet:

I halv åttetiden var vi framme på hotellet Nigi Nigi Too, hotellet er typisk (etter min mening) filippinsk, med masse bambusmøbler og litt "rotete" stil, men beliggenheten gjør "hele" hotellet. Nigi Nigi Too ligger så nær stranden som det er mulig å komme, og hele området er dekt av sand, det liker vi :)

Her er voksenavdelingen:

Og barneavdelingen :) Niklas var så heldig å få en hel dobbelseng for seg selv:

Balkongen:

Og en fantastisk utsikt:

Før vi hoppet i badeklær, spiste vi frokost, frokosten på dette hotellet besto ikke av en vanlig buffet, men vi fikk bestille en frokostrett fra menyen innen en viss sum, og dermed kunne vi også bestille frokosten akkurat når vi ville, ikke noe stress :)

Her er baren og restauranten, og frokosten ble inntatt med sand mellom tærne hver dag :)

Første dagen slappet vi bare av, Niklas ble kjent med tre barn (søskenflokk) fra Hong Kong, og lekte seg masse med de, utrolig kjekt nå når han snakker engelsk, ikke noe problem å komme i kontakt med andre engelsktalende barn, tror nok han merker hvor kjekt det er selv også :)

Vi var advart mot den sterke solen på Boracay, og smurte oss godt inn med solfaktor 50 før vi inntok liggestillingen på solsenga, MEN skulle nok heller ha ligget i skyggen, jeg ble så brent på ryggen at jeg måtte gå i t-skjorte og oppbevare meg i skyggen i to dager :( Gutta berget, de var nok litt mere i skyggeland enn hva jeg  var, heldigvis :)

Niklas koser seg på solsenga med den malaysiske retten satay som han har savnet siden vi flyttet fra KL:

På kvelden var vi en tur på D*mall, det er handlegaten på Boracay, og en finere handlegate har vi aldri sett, butikkene og restaurantene ligger tett i tett, gjennomført stil, og også her en gate av sand:

Vi spiste på en kinesisk restaurant:

Før vi dro tilbake og fikk sett solnedgangen fra stranden, fikk også sett et sjarmerende frieri (esken med ringen ligger på sandtårnet):

Ser ut som hun ble overrasket og glad :)

Ikke så klar solnedgang, men vakkert uansett :)

På nabohotellet var det vakkert pyntet til bryllup og bryllupsfest:

Det var litt fra første dagen vår, neste dag var det litt mer fart og spenning på planen :)

Litt rart med påsken i år for min del, det er første påsken min uten Tonygutten, og jeg har savnet han masse. Det er også første gangen Niklas ikke feirer skikkelig påske, men tror ikke han tenker så mye over det, han har faktisk ikke etterlyst påskeegget engang :)

Skal prøve å få til enda ett blogginnlegg senere i dag, må det skal jeg klare å blogge meg igjennom hele påskeferien vår, er jo så masse å fortelle :)

Ha en fortsatt fin påskedag!

Klem, Iren <3

Like før avreise

Nå er det like før avreise, og gjett om vi gleder oss? Det eneste jeg ikke gleder meg til er å sitte mange timer på flyplassen i Manila for å vente på flyet videre til Caticlan (Boracay), men det er verd ventingen, så går helt sikkert fint :)

Slenger med et bilde fra fjorårets påskeferie, da hadde jeg besøk av Tony, mamma, pappa, lillebror Ivar og min "svigerinne" Line i Kuala Lumpur. Vi dro sammen på påskeferie til Bali, dette bildet er tatt under en av våre utflukter på øya:

Kjenner jeg savner de veldig nå når jeg ser på bildet, synes det er kjempesynd at Tony ikke får anledning til å komme å besøke oss i påsken, men med litt over en uke skolefri, blir det i knappeste laget :( Men, kjenner jeg han rett, så koser han seg masse hjemme, og mamma og pappa tar seg godt av han :)

Nå skal jeg gjøre unna litt småtteri før vi kjører til flyplassen :) Tror det er trådløst internett på hotellet vi skal bo på, så blir nok litt blogging fra Boracay også :)

Ha det fint så lenge :)

God påskeklem fra Iren <3

Seonjasan med lerkene

Ok, så ble vi igjen litt lurt av sjefslerken Rolf Johan! Vi lerkene har en egen facebookside hvor RJ legger ut turforslag eller turer til hver torsdag, slik at resten av lerkeflokken er litt forberedt på hvor turene blir og hvordan de blir. Eller, vi blir nok aldri forberedt på hvordan de blir, det er ikke bestandig like lett å vite. Men, denne gangen hørtes det ut som om vi skulle få en kosetur, for som RJ skrev på facebook:

"Det blir jorburks-områder, landsbyer, gårder og en rundtur opp i fjellsiden mot Seonjasan (s79 i GGB) og vi ender opp nederst i dalen igjen. Jeg har ikke gått turen, men vært innover der med bil. Blomstring og stor aktivitet av stedets arbeidssomme gårdsbrukere var det som møtte meg........."

Ok, kosetur tenker jeg da, bilvei, og ingen fjelltopp nevnt, så setter Runkeeper på "Walking" istedet for "Hiking", det hadde jeg ikke trengt og gjort :) Her ble det lite med bilvei, ingen arbeidsomme menn og en fjelltopp smuget inn, Seonjasan på 507 meter, den vi ifølge fb-innlegget skulle i mot, ikke på! Men, selvfølgelig, noen ganger er det helt fint å bli litt lurt, iallefall på lerketurer med herlige lerker, blå himmel, deilig vær og flott natur:

 

Her har vi nådd første punktet, trodde egentlig det var det, men her kom beskjeden: Seonjasan neste :) Men, denne strekningen har jeg faktisk gått før, en het sommerdag, så viste det var en fin tur videre, og gikk med godt mot :) Den toppen dere ser i bakgrunnen med mast på (langt i det fjerne) var jeg på min første lerketur:

Utrolig fin natur her på Geoje:

Og nå spretter det jo ut vakre vårblomster også:

On the top! Dette er min tredje tur på Seonjasan, og alle tre turene hadde forskjellig løype, denne var nok den letteste:

Miniappelsin, den skal ikke skrelles, men spises med skallet på, og det smakte....ja....appelsinskall :)

 Oddbjørg og Sidsel nyter appelsiner i både stor og liten variant:

Danske Rikke, svenske Anna og koreanske Jeehyun:

Her er vi samlet på det obligatoriske gruppebildet:

 Berta, Rikke's hund var også med på tur i dag:

Hvor er Berta?

Blomstring av azalea, den har ikke tatt helt av enda, men om noen uker regner jeg med det er full blomstring:

Fint med litt frisk farge imellom alle de bladløse trærne:

Fint med furu også :)

Etter dagens tur tok vi en rask kaffepause nede ved Paris Baguette før vi kjørte hjem, skikkelig deilig temperatur ute i dag, så godt å bare kose seg litt :) På bilturen hjem så vi denne gøyale bilen, den hadde en opptrekker bak, og kjørte faktisk som om noen hadde trekt den opp, der den kjørte sikk-sakk mellom trafikken, og knappest stoppet på rødt lys....så jo helt merkelig ut :)

Det var oppdatering fra dagens tur :) Tusen takk for nok en fin lerketur lerker, og, Rolf Johan, du må selvfølgelig gjerne fortsette å "lure" oss :)

Nå venter egentlig en større utfordring enn alle toppturene tilsammen, nemlig pakking til Boracay, vi får nemlig ikke ha med mere enn 10 kg pr. mann i bagasje, hvordan skal det gå?? Tror jeg må stjele noen kilo fra gutta i huset :)

Ha en flott torsdag dere :)

Klem, Iren <3