Atv, gocart og hysteri

Etter en god natts søvn, frokost på stranden og ett lite opphold i skyggen, var vi klare for litt fart og spenning.  Niklas er som de fleste av dere vet, opptatt av kjøretøy, han savner atv'en sin hjemme, og hver gang han ser muligheten til å kjøre litt, så er han kjempegira. Han fant tidlig ut at det gikk an å leie en atv her på Boracay, så vi bestemte oss for å prøve en tur på søndagen.

Her sitter vi og venter på guiden vår, Niklas er litt skuffa her, han har fått beskjed om at han ikke får kjøre, fordi det er 16 årsgrense, men ville heller sitte på med pappa enn å droppe hele greia:

Men, når vi kom til utleierne, var det ikke noe problemer allikevel, og det var en glad Niklas som fikk kjøre fra seg litt, mor er som alltid litt småskeptisk, og mener det er en grunn til at det er 16 årsgrense, men ikke alltid hun får siste ordet:

Etter en prøvetur i atv-parken, kjørte vi videre opp til Boracay's høyeste punkt:

Vi fikk også hilst på flere forskjellige fugler og dyr:

Dette tårnet er øyas høyeste punkt :)

På toppen fikk vi denne nydelige utsikten over hele Boracay. Øya Boracay er 7,5 km lang og  2 km bred. På vestsiden av øya, der vi bor, ligger den berømte stranden White Sand Beach, den ser vi ikke fra utsiktspunktet:

Stranden vi ser her heter Bulabog Beach, og er på grunn av vinden veldig populær plass for kitesurfing:

En veldig fornøyd Niklas:

En fornøyd mamma også:

Så var det å kjøre atv'ene tilbake:

Før vi dro videre for å kjøre gocart, nok fart og spenning for mor, så jeg stod heller på sidelinjen og knipset bilder av gutta i farta:

En kjempefin 700 meter lang gocartbane, fineste gocartbanen jeg noen gang har sett, pent pyntet med masse grønt og blomster :)

Pappa måtte se seg "slått" av Niklas, hvem som stakk av med 2.plassen er jeg ikke helt sikker på......

Resten av dagen koste vi oss på hotellet, jeg i skyggen med boka mi, mens Niklas spilte beachball og spilte kort med Kylie, Julian og Amelie fra Hong Kong. Barna er forresten engelsktalende, mammaen er fra Kina og pappaen fra Canada :)

Når kvelden kom, og jeg lå i senga og leste i boka mi med en sovende Rune ved siden av, og en sovende Niklas i sin egen "avdeling", skjedde noe av det jeg frykter aller mest........Mens jeg leste, synes jeg jeg så en skygge på gulvet, reiste meg opp i senga for å sjekke, men så ingenting, la meg til for å lese igjen, tenkte det bare var innbilling, etter ca 15 minutter så jeg en skygge enda en gang, og da fulgte jeg enda nøyere med, kan jo ikke innbille meg det samme to ganger? Skulle akkurat til å legge meg til igjen da jeg så hva som var "skyggen", ei MUS! Gjett om jeg ble hysterisk, vekket en litt småforvirret Rune før jeg hastet ned for å si ifra til resepsjonen. De stilte opp med en filippinsk musefelle (papir med klister), en securitas og en stokk! Jeg satt i resepsjonen og ventet til rommet var trygt, noe det ikke ble. Heldigvis forsto securitas og resepsjonisten hvor redd jeg var, og vi endte tilslutt opp med å vekke Niklas, kjøre til ett annet hotell, Nigi Nigi Noos (hotellet vårt var fultbooket) klokken ett på natten, for så å få ett nytt hotellrom på Nigi Nigi Too dagen etter. Hysterisk sier du?

Dagen etter gjorde vi noe jeg er veldig stolt av at jeg torde, det får dere høre mere om i morgen :) Og, det  har ikke noe med mus å gjøre :)

Ha en fortsatt fin dag :)

Klem, Iren <3