fredag 18. januar 2013

Oknyeobong og Beacon Mound

Torsdagen var det selvfølgelig klart for en ny fjelltur igjen :) Denne gangen var vi på Oknyeobong på 554,7 meter, vi har vært på toppen en gang tidligere i oktober, og jeg hadde heldigvis allerede glemt hvor seig den bakken mot toppen var. Vi gikk også opp ett annet sted enn sist, så turen ble ikke helt lik :)

Her er vi på farta oppover, hele 13 lerker ble med på tur i går, vi hadde med oss tre nye lerker også, Cathrine, Hilde og Linda:


For de som trenger det.....:


Vibeke poserer på asiatisk vis, bak henne er det to (?) graver:


Her er vi ved Beacon Mound:



Beacon Mound (varden) ble bygget for å se etter og sende varsler om japanske sjørøverne i det 15. århundre. Vardene ble bygget på bakketopper, og med vardene sendte de signaler med røyk om dagen og fakkellys om natten. Selv om  denne toppen bare er 226 m, kan vi fortsatt se Tsushima Island i Japan. Varden var strategisk plassert for å forsvare havnen i Okpo på Geoje. Den var også innenfor synsvidde av vardene på Mt. Garasan, Mt. Gyeryong-san og Mt. Gangmansang , som koblet den til varden på Gadeok-do Island over havet. Det var dagens historieleksjon :)




Disig i dag, så ikke så fin sikt:


Jeg har også funnet et sagn om dette fjellet som jeg vil å dele med dere:


Oknyeo Peak er et bemerkelsesverdig fjell på østsiden av Geoje Island som bærer følgende legende: En gang, forpliktet Oknyeo, datter av den store Jadekeiserens, en synd og ble sendt ned til dette fjellet for å bli gjenfødt i menneskelig form. En dag begynte Oknyeos menneskelig far på dette jordiske plan å få upassende tanker om sin datter og kastet seg på henne. Oknyeo fortalte faren at hun ville føye han hvis han klatret opp den skogkledde fjellskråningen som en ku, så faren begynte klatringen opp fjellsiden, naken og ropte "Møøøøø!". Akkurat da kom et lyn fra himmelen, og slo faren til døde, og Oknyeo for opp til himmelen. (Geoje Guide Book)

Målet for dagen, Oknyeobong, er det bakerste fjellet, ingen kjære mor her :)



Blir nesten litt sliten bare jeg ser fjelltoppen nå, ser langt ut, ca 2,2 km å gå, men det er seige 2 km med jevn stigning:


Her har vi ett lite gruppebilde før vi drar videre:


Vibeke med lommelerka si:


Nå er vi nådd toppen, og kroppen trenger litt påfyll, vann, te og lavkarbobrød :)

 

Fant oss heldigvis en lun rasteplass på toppen, skikkelig sur vind i dag:


Og, selvfølgelig ett gruppebilde på toppen før vi drar ned igjen:


Tusen takk for nok en fin tur lerker, da er det bare å vente i spenning å se hva sjefslerken finner på til neste torsdag :)

For de som vil lese om turen vi hadde opp til Oknyeobong i oktober, er det bare å klikke under oktober i arkivet og der ligger det under "Oknyeobong".

Nå tar vi straks helg her i Korea :)

Ha ei fin helg dere også, så blogges vi snart igjen :)

Klem, Iren <3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar