Shinkansen er et høyhastighetstogtog som holder en fart på ca. 300 km/t, og turen fra Fukuota til Hiroshima tok oss kun en time. Fra stasjonen i Hiroshima tok vi trikk til Hiroshima Peace Memorial Park, som har mange minnesmerker etter atombombeangrepet 6. august 1945.
Her sjekker en litt småspent Niklas inn på Shinkansen:
Her ankommer hurtigtoget:
Niklas i godt humør på trikken i Hiroshima:
Her er vi kommet til Hiroshima Peace Memorial Park, og dette bildet viser oss ødeleggelsene etter atombomben, Little Boy, som ble sluppet rett over dette stedet kl 8.15 den 6. august 1945, og tok livet av anslagsvis 140.000 mennesker, hvorav ca 70.000 ble drept momentant, de resterende 70.000 døde av senskader fra strålingen:
Dette er restene som står igjen etter bygningen Hiroshima Prefectural Industrial Promotion Hall, eller Atomic Bomb Dome/ A-Bomb Dome som den heter i dag. Ruinen fungerer som et minnesmerke for folkene som ble drept denne dagen.
Helt utrolig at denne vakre bygningen "overlevde" atombomben, og rørende å tenke på hvor mange som mistet livet sitt her for 67 år siden.
Parken har flere fine fontener og minnesmerker:
Elvebåter med guidet turer, blant annet til øya Miyajima, og den berømte helligdommen Itsukushimas.
Denne skulpturen "rammer" inn A-Bomb Dome:
En kjempestor og fin minnespark som imponerte oss alle, rakk ikke over alle statuene som det finnes titallsvis av.
Inne i museet var det mange inntrykk, og det var til tider veldig rørende å gå der inne å lese alle historiene. Her er et bilde tatt etter angrepet, målet for angrepet var denne t-formede broen, Aioi Bridge.
Niklas ser litt småskeptisk ut på dette bildet, spørs om det gjorde litt inntrykk:
Her er en modell over hvordan det så ut før angrepet:
Og etter angrepet:
En skulptur av kuppelen er det også inne i museet:
Dette er en av flere historier fra atombomben som gjorde sterkest inntrykk på oss. Jeg har noen historier til jeg vil dele med dere, men det blir i ett nytt innlegg. Man blir faktisk veldig preget av å oppleve slike historier på nært hold, en får liksom mere virkelighet over det. Niklas syntes også dette var veldig spennende, og han ble nok litt preget han også. Mye av det vi så kunne jeg nok ha tenkt meg og skånet han for, men samtidig er det veldig viktig at barna får lære om konsekvensene av krig i verden.
Før vi dro fra museet, skrev Niklas dette i gjesteboka: Niklas, Norway, Never again!
Huff, blir nesten litt rørt av å skrive dette innlegget også jeg, sterk historie. Neste innlegg er enda sterkere synes jeg, så følg med :)
Ha en fin torsdag!
Klem, Iren <3
Her sjekker en litt småspent Niklas inn på Shinkansen:
Her ankommer hurtigtoget:
Niklas i godt humør på trikken i Hiroshima:
Her er vi kommet til Hiroshima Peace Memorial Park, og dette bildet viser oss ødeleggelsene etter atombomben, Little Boy, som ble sluppet rett over dette stedet kl 8.15 den 6. august 1945, og tok livet av anslagsvis 140.000 mennesker, hvorav ca 70.000 ble drept momentant, de resterende 70.000 døde av senskader fra strålingen:
Dette er restene som står igjen etter bygningen Hiroshima Prefectural Industrial Promotion Hall, eller Atomic Bomb Dome/ A-Bomb Dome som den heter i dag. Ruinen fungerer som et minnesmerke for folkene som ble drept denne dagen.
Helt utrolig at denne vakre bygningen "overlevde" atombomben, og rørende å tenke på hvor mange som mistet livet sitt her for 67 år siden.
Parken har flere fine fontener og minnesmerker:
Elvebåter med guidet turer, blant annet til øya Miyajima, og den berømte helligdommen Itsukushimas.
Denne skulpturen "rammer" inn A-Bomb Dome:
En kjempestor og fin minnespark som imponerte oss alle, rakk ikke over alle statuene som det finnes titallsvis av.
Inne i museet var det mange inntrykk, og det var til tider veldig rørende å gå der inne å lese alle historiene. Her er et bilde tatt etter angrepet, målet for angrepet var denne t-formede broen, Aioi Bridge.
Niklas ser litt småskeptisk ut på dette bildet, spørs om det gjorde litt inntrykk:
Her er en modell over hvordan det så ut før angrepet:
Og etter angrepet:
En skulptur av kuppelen er det også inne i museet:
Dette er en av flere historier fra atombomben som gjorde sterkest inntrykk på oss. Jeg har noen historier til jeg vil dele med dere, men det blir i ett nytt innlegg. Man blir faktisk veldig preget av å oppleve slike historier på nært hold, en får liksom mere virkelighet over det. Niklas syntes også dette var veldig spennende, og han ble nok litt preget han også. Mye av det vi så kunne jeg nok ha tenkt meg og skånet han for, men samtidig er det veldig viktig at barna får lære om konsekvensene av krig i verden.
Før vi dro fra museet, skrev Niklas dette i gjesteboka: Niklas, Norway, Never again!
Ha en fin torsdag!
Klem, Iren <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar