Mt. Sanbang

Torsdag var det igjen klart for ny lerke tur, denne gangen hadde vi med en ny lerke, Aud Karin :) Håper vi ikke skremte henne helt med denne toppen, det var en av de tøffeste turene vi har hatt med lerkene synes jeg, og det var mange som slet med både pust og melkesyre. Ikke er det den høyeste toppen vi har vært på heller, men fy så tung :) Men, igjen verdt hvert et steg opp til toppen(e)!

På vei til Sanbangsan var det utrolig nok litt snø på veien, noe som ikke er vanlig her nede, da er koreanerne snare til å strø, det ligger sandsekker i kasser langs veien, og det strøes skikkelig godt. Den ene strømannen kom bort og ba oss kjøre forsiktig ned resten av bakken, men der var det heldigvis bar vei :) De har forresten ikke vinterdekk her, spurte etter det en gang, men de skjønte ikke hva vi snakket om.

Her er Mt. Sanbang, målet for dagen:

Da er vi i gang, og den flotte naturen imponerer like mye hver gang:

Trodde vi var nådd toppen, men ligger en til på lur bak der:

Vakkert vær:

Den nye lerken er litt småsliten:

Mange fine plasser å posere, noe Aud Karin er flink til:

Trodde vi var nådd toppen enda en gang, men neida, toppen vi skal på er langt der borte:

Kald dag, og frost på bakken:

En litt sliten Elin prøver å få ett lite pust i bakken. Vanskelig å vise på bilder hvor bratt det er, men det er konstant stigning hele veien, så det er utrolig tungt innimellom:

Så fint:

Ligger og tar en hvil mens jeg venter på at resten av lerkene sliter seg opp, hehe :)

Her kommer de! Her ser dere kanskje litt hvor bratt det er enkelte steder, godt man har et tau som gjør det lettere å klatre opp:

En stykk fornøyd fru Nes:

Og vi venter fortsatt :) Lurt å være litt forut de andre opp, da kan vi lure oss til litt lengre pauser innimellom :)

Spreke Elin klar for den siste stigningen:

På'en igjen:

Etter klatringen ble vi belønnet av denne vakre utsikten, tror dette er noe av det fineste jeg har sett, og selvsagt mang gang så finere i virkeligheten:

 Vibeke foran den fantastiske utsikten:

Elin:

Og meg:

Trodde vi hadde begitt oss på den siste stigningen, men der tok vi skammelig feil igjen, skimter "høydestatuen" der borte i det fjerne:

Den siste biten var jeg mere konsentrert av å få karret meg opp, enn å få tatt noen bilder, men nå er vi endelig oppe!!

Og så utrolig verd det når man kan spise lunsj med denne utsikten:

Vibeke og Aud Karin:

Blir fort kald av å sitte stille, så ble ikke lange pausen før vi begynte med turen nedover, nå valgte vi en annen løype ned, litt lengre, men et "snillere" terreng, eller?

Joda, ble snillere etter hvert, her er det vei resten av turen ned, og Elin og jeg var så sprek at vi jogget de siste kilometerne :)

Her sitter noen av lerkene i sola og får i seg varmen, jeg var så kald, men var så heldig å få låne genseren til en snill lerke, takk RJ !.

Også var det Hege da, måtte benytte anledningen til å knipse et bilde av henne også, blir ikke så mange flere av henne nå framover, trist å miste deg i lerkeflokken vår Hege :(

Igjen takk for turen lerker, alltid like hyggelig å dra på tur med dere:)

Etter en lang tur, ble det dårlig med tid til å handle og lage middag, så den tok vi på Niklas' yndlingsrestaurant, Vapiano, og koste oss med pizza og pasta . Viktig med litt kos i hverdagen også :)

Nå er det fredag og straks helg her, eller for min del er det jo helg allerede, men den braker ikke løs før gutta kommer hjem :)

God helg da folkens!

Klem, Iren <3