Sadako Sasaki

Sadako Sasaki var to år gammel da atombomben ble sluppet i Hiroshima, og hun bodde 2 kilometer fra hyposenteret til bomben. Sadako ble blåst ut av vinduet i hjemmet sitt, moren løp ut etter henne, og fryktet hun var død, men fant henne levende utenfor.

I 1954 fikk Sadako hevelser på halsen og bak ørene, etterhvert dukket også lilla flekker på bena opp,
og 21. februar 1955 ble hun innlagt på sykehuset med diagnosen leukemi. Der fikk hun beskjed om at hun hadde maks ett år igjen å leve.

Her er Sadako avbildet sammen med sin mor sommeren 1955, ansiktet hennes er hovent på grunn av sykdommen:

3. august 1955 kom Sadako's venninne på besøk på sykehuset, hun fortalte om en gammel japansk historie som lovet alle som brettet tusen origami kraner skulle få et ønske oppfylt av gudene. Sadako startet å brette, og de gangene hun gikk tom for papir gikk hun rundt på sykehuset for å samle papir fra blant annet medisin embalasje.

Tilstanden til Sadako ble stadig forverret under sykehusoppholdet, og morgenen den 25. oktober sovnet hun inn. Den mest populære historien sier at hun rakk å brette 644 origamier, og at vennene hennes fullførte til 1000, alle origami kranene ble begravd med henne. En annen historie forteller at hun etter å ha fullført 1000 kranere før august 1955, fortsatte å brette enda flere.

Leukemien Sadako døde av, var en av følgene etter strålingen atombombingen forårsaket. Det var en stor økning av leukemi spesielt blant barn etter atombomben, og i 1950 ble det bekreftet at det var forårsaket av strålingen. I mange år etter bombingen ble også flere barn født med forskjellige misdannelser.

Etter Sadako's død, samlet vennene inn midler til en minnesmerke over henne og alle de andre barna som har dødd av ettervirkningene av atombomben. I 1958 ble dette monumentet, Children's Peace Monument, med Sadako som holder i en krane reist i Hiroshima Peace Memorial Park:

Bak statuen ser dere flere kraner brettet av skoleelever som pynter opp rundt skulpturen.

Her holder Sadako kranen:

En vakker og sterk skulptur:

Under skulpturen henger denne bronsje kranen, den fungerer som et klokkespill:

Ved foten av monumentet er det en svart marmorplate med denne beskjeden:

"Dette er vårt rop. Dette er vår bønn. Fred i verden."

Er det noe rart en blir preget og rørt når man er på en slik historisk park? Føler at det blir feil å bare vise bilder uten å fortelle dere historien bak, så håper dere synes det er greit :) 

Ha ei fin helg da dere :)

Klem, Iren <3